"Rolling with the punches"

Oppgaven er skrevet som en del av eksamen på Beverage Academy i Oslo. Desember 2024

Det lages viner av høy kvalitet i Oliver, BC Canada

Undersøkelse

Innledning

En liten plass, ute i marken, ingen vet om, ingen snakker om. Når du nevner Oliver-by til de som bor i Vancouver, lager de et tenkende ansikt, de vet ikke hva det er snakk om. Som mange andre, visste jeg ikke om Oliver heller før reisen vår til Canada i 2015. I forberedelsene før reisen snublet jeg over noe de kalte for “the wine capital of Canada”. Jeg var vininteressert, besøkte flere vingårder i Napa og Sonoma, Israel, men alt jeg visste om kanadisk vin var isvin fra Ontario-provinsen på østkysten av landet. Da jeg leste mer om Oliver, ble jeg mer og mer overbevist om at det var en plass vi absolutt måtte besøke, og det var ikke bare isvin de laget der!

Etter den første reisen til Oliver, ble mannen min og jeg rett og slett fortryllet av den lille Oliver-byen, skråninger, innsjøer, bekker og ikke minst vingårder. Målet var å finne disse vinene på Vinmonopolet hjemme, men det var lite flaks der. Kanskje et par år senere begynte man å høre litt her og der om viner fra Britisk Columbia, noen var til salgs i nettbutikken til Vinmonopolet.

Etter å ha besøkt Oliver 6 ganger i løpet av de siste 10 år, har jeg nå et mål foran meg å gjøre folk kjent med de fantastiske vinene som blir produsert i Oliver, og å vise folk her hjemme i Norge at det virkelig lages viner av høy kvalitet i Oliver, BC, Canada. Det er også målet med denne oppgaven.

Oppgaven er basert på det jeg har funnet på internett (som er veldig lite), noe fra ulike turist brosjyrer som man får tak i alle plasser i Oliver, intervjuer med vinmakere i Oliver og besøk hos vingårder som inkluderte vingårdstur, produksjonslokalet, vinsmaking og fordypning i vinmaking i Oliver; samt noen private vinsmakinger hos vingårder som Checkmate, Red Barn, Road 13 (alle i Oliver) og Noble Ridge (i Okanagan Falls, 22 km nord fra Oliver).

Målet er å vise Oliver som “the wine capital of Canada” med det spekteret av viner som fortjener verdens berømmelse og godkjenning. Hvorfor er viner fra Oliver og Britisk Columbia generelt så spesielle og annerledes fra andre kanadiske viner?

Checkmate Artisanal Winery, Oliver, BC, Canada (privat bilde, august 2024)

Vin i Britisk Columbia: fakta og oversikt

Britisk Columbia er den vestligste provins i Canada, ved kysten av Stillehavet. Ifølge Hellobc.com (2024) har området varierte klimasoner, med kalde lommer med påvirkning fra Stillehavet og varme områder med middelhavsklima, 10 fjellkjeder påvirker klima her.

Britisk Columbia er nummer to i størrelse på vinproduksjon i Canada etter provinsen Ontario, og har vinmarksareal på cirka 5 132 ha, publisert i 2022 B.C. Wine Grape Acreage Report (2023). 55,7 % rødvinsdruer og 44,3 % hvitvinsdruer. 92,27 % vitis vinifera, 2,64% hybrider og 0,09 % vitis labrusca.

Det er cirka 350 lisensierte vingårder i Britisk Columbia per juni 2024, ifølge British Columbia Government News (2024). Det lages vin av mer enn 60 ulike vindruer: merlot, cabernet sauvignon, pinot gris, pinot noir, chardonnay, cabernet franc, syrah, gewürztraminer, riesling og sauvignon blanc er bare noen av dem.

Vinturisme er på vei opp i Britisk Columbia, vinen blir hovedsakelig konsumert i provinsen, noen vingårder har vinklubbmedlemmer og sender vinene sine til andre provinser i Canada. Noen store vingårder eksporterer viner i mindre skala, først og fremst til USA og Kina, ifølge Winesofcanada.com (2024).

Britisk Columbia består av 9 GI (geographical indications eller geografiske indikasjoner på norsk). En GI er et vinområde hvor druene kommer fra. Den garanterer vindruens opprinnelse og er en kvalitetsbetegnelse for kanadisk vin, som for eksempel kan sammenlignes med AOC i Frankrike og DOCG i Italia.

Britisk Columbia består av følgende geografiske indikasjoner: Fraser Valley, Gulf Islands, Kootenays, Lillooet, Okanagan Valley, Shuswap, Similkameen Valley, Thompson Valley og Vancouver Island. I denne oppgaven er Okanagan Valley GI (videre omtalt som Okanagandalen) av interesse for vår undersøkelse.

I tillegg finnes British Columbia VQA - British Columbia Vintners Quality Alliance, som ble opprettet i 1990 og som garanterer opprinnelse og kvalitet av viner som blir produsert i Britisk Columbia. Vinene blir testet av et smakspanel som godkjenner vinens kvalitet.

For oppsummering, Britisk Columbia er Canadas nest største vinprodusent, kjent for sine varierte klimasoner og over 60 forskjellige druesorter. Regionen har 9 geografiske indikasjoner (GI) som beskytter vinens opprinnelse, og en kvalitetsordning, VQA, som sikrer høy standard på vinproduksjonen.

Utsikt fra Naramata Bench, Skahasjøen i bakgrunnen (privat bilde, august 2023)

Oliver: hjertet av vinproduksjon i Okanagandalen

Oliver ligger ved grensen til USA, sørøst fra Vancouver, cirka 5 timer med bil, 49 grader nord (som Champagne-regionen i Frankrike). Ifølge 2021 Census of Population (Welcome to Oliver brosjyre, 2024), bor 5 094 innbyggere i Oliver som ligger i Okanagandalen i Britisk Columbia.

Ifølge brosjyren The Official British Columbia Wine Tour Handbook (2024), hadde Okanagandalen mange aktive vulkaner for noen tusen år siden og ble dannet da en stor isbre skjærte seg gjennom fjellmassen 12 tusen år tilbake. Okanagandalen er over 250 km lang, med ulike mesoklima og jordsmonn som skaper unike forhold til dyrking av svært forskjellige druetyper.

Okanagandalen hører til Sonoraørkenen, de mange innsjøene og fjellkjedene som finnes her er svært gunstige for å balansere klimaet i området. Somrene er varme og tørre, med temperaturer opp til + 45 C, mens vintrene er kalde, der temperaturen kan gå ned til -20 C. Store temperatursvingninger fra dag til natt, som er typisk for ørkenklima, kan gå fra +40 C om dagen, ned til +10 C om natten. Dette hjelper å bevare den naturlige syren i druene, noe som er typisk preg i BC (Britisk Columbia) vin. Oliver (sammen med en litt større naboby, Osoyoos) er regnet som den varmeste plassen i Canada om sommeren, ifølge brosjyren Welcome to Oliver (2024).

(Bildet fra: Meininger’s International, 2023)

Som nevnt tidligere, Okanagandalen er en av geografiske indikasjoner (GI) i Britisk Columbia. Hvert GI-område kan ha flere sub-GI områder (subområder). Og Okanagandalen med sitt kontinentale klima har 11 subområder: Golden Mile Slopes, Golden Mile Bench, East Kelowna Slopes, South Kelowna Slopes, Lake Country, Summerland Lakefront, Summerland Valleys, Okanagan Falls, Naramata Bench og Skaha Bench. Golden Mile Bench hører til Oliver-by.

Ifølge data fra Winesbc.com (2024), står Okanagandalen for 87 % av vinproduksjonen i Britisk Columbia og har 3 900 ha av beplantede vinmarker.

Fjellformasjonen McIntyre Bluff beskytter Oliver mot regn og kulde om vinteren. Mange vinmarker ligger i fjellskråninger, rundt 300 moh.

Det er ganske tørt i Oliver, så flere vinmarker er avhengig av kunstig vanning. Mange kvalitetsprodusenter bruker dryppvanning i vinmarkene sine, noen bruker sprinkler og noen, som for eksempel Stoneboat Vineyards, velger å flom-vanne. Tørt klima minsker risiko for sykdommer ute i vinmarken, noe som praktisk muliggjør organisk og biodynamisk vindyrking, ifølge brosjyren The Official British Columbia Wine Tour Handbook (2024).

Okanagandalen ligger på begge sider av Okanaganelven, med 4 innsjøer som ble dannet av isbreer - Okanagansjøen, Skahasjøen, Vaseuxsjøen og Osoyoossjøen.

Oliver ligger ved Vaseuxsjøen og står for nesten halvparten av vinplantearealet i Britisk Columbia, og kan skryte av 40 vingårder med flere kommende. Alle har ulike og unike jordsmonn, fra Black Sage Bench med sandholdig jord, til Golden Mile Bench med grus, stein og kalkavleiringer. Golden Mile Bench, lokalisert i vest Oliver, møter morgensolen og har litt kaldere mesoklima som gir perfekte forhold til dyrking av pinot gris, chardonnay, gewürztraminer, cabernet franc og merlot. I øst, Black Sage Bench, det varmeste stedet i Canada, ligger i ettermiddagssol og skaper de beste forholdene for fyldige og kraftige rødvinsdruer, med kalde netter som gir perfekt syrebalanse. Her trives det fyldig merlot, cabernet sauvignon, cabernet franc, syrah og chardonnay (The Official British Columbia Wine Tour Handbook, 2024).

Som nevnt tidligere, har Oliver en offisiell geografisk indikasjon - Golden Mile Bench (siden 2014). Fire bekker strømmer ned fra fjellene og skaper “lommer” der Golden Mile Bench vinmarkene ligger i dag. Black Sage Bench, på den andre siden, er en uoffisiell geografisk indikasjon som forventer å få en offisiell status, ifølge flere vinmakere jeg pratet med.

De vanligste druene som blir dyrket i Oliver er merlot, syrah, cabernet sauvignon, cabernet franc, pinot noir, gamay noir; pinot gris, chardonnay, gewürztraminer, riesling, sauvignon blanc. Mange vingårder eksperimenterer for å finne de beste druene tilpasset de lokale forholdene.

Det finnes alle mulige druetyper og vinstiler i Oliver - musserende i tradisjonell stil, “prosecco” stil, laget på tankmetode; petillant naturel; lettere hvitviner, fyldige og fatlagrede hvitviner (fatlagret riesling?!); rosé; lette og fruktige rødviner, kraftige rødviner; sterke viner i port- og sherrystil; isvin og late harvest. Mange eksperimenterer med viner i aluminiumboks i stedet for tradisjonelle flasker .

For oppsummering, Oliver, som ligger i Okanagandalen, er et sentralt vinområde i Britisk Columbia og står for nesten halvparten av provinsens vinproduksjon. Med et varmt, tørt klima og variert jordsmonn, dyrkes det rundt 40 ulike druesorter, fra kraftige rødvinsdruer til delikate hvitvinsdruer, noe som gir rom for en bred variasjon av vinstiler.

Golden Mile Bench sett fra Black Sage Bench . Bildet tatt i 2015 (privat bilde, juli 2015)

Okanagandalen (Bildet fra: Winebc, n.d.)

Bakgrunn: Oliver som vinregion

Oliver er hjemmet til First Nations, Nord-Amerikas urbefolkning. Europeere kom til Oliver først i 1887 for å søke etter gull. På den tiden eksisterte det ikke noen by som het Oliver, men en liten landsby kalt Fairview, som lå vest for hvor Oliver ligger i dag (Welcome to Oliver, 2024). Interessant nok var vinproduksjonen allerede etablert i regionen før dette, da den franske presten Charles Pandosy hadde plantet den første vingården rundt 1860, omtrent 100 km nord, i Kelowna. Han brukte vitis labrusca til å lage vin til messene sine.

Da gullrushet tok slutt rundt 1926, ble det bygd en vanningskanal fra Okanaganelven, og det markerte starten på en ny epoke med velstand i form av landbruksindustri. De mest populære avlingene var tobakk og cantaloupemelon, og det var da fruktindustrien tok virkelig av; noe som la grunnlaget for etablering av de første kommersielle vingårdene i området. Vitis labrusca og franske hybrider som marechal foch og de chaunas ble base for viner i Oliver på den tiden. Noen prøvde også å lage vin fra overskuddsepler etter innhøstingen (informasjon hentet fra Winetrails.ca, 2024).

Oliver fikk sitt navn etter den tidligere premierministeren i Britisk Columbia “Honest John” Oliver som initierte det vanningsprosjektet som avgjorde Olivers velstående fremtid.

Videre, rundt 1950-tallet startet immigranter fra Portugal å plante frukttrær og de første vindruene av vitis vinifera, som klarte seg dårlig gjennom de kalde vintre i Oliver.

Den store endringen skjedde på 70-tallet da noen pionerer startet fjerning av frukttrærne som Oliver var kjent for - aprikos, epler, kirsebær, fersken - for å plante vitis vinifera i stedet. Druetyper som schönberger og ulike hybrider ble testet; og vineksperter ble invitert for å gi råd om hvilke druer som ville trives best i området. På et tidspunkt ble til og med den georgiske druen rkatsiteli plantet i Oliver (fra intervju med William Adams, Stoneboat Vineyards, august 2024).

Den kanadiske regjeringen støttet denne overgangen, og i 1970-årene ble Helmut Becker, en ledende vitikulturekspert fra Geisenheim Institutt i Tyskland, invitert til Okanagan. Becker var en pioner innen druetyper og vitikultur, og hadde vært med på å introdusere vitis vinifera og druekloner til land som New Zealand, Australia, Canada og Japan. Fra 1977 til 1982 tilbrakte Becker tid i Okanagan, hvor han forsket på hvilke druer som var best egnet for regionens unike terroir. Han understreket viktigheten av voksested, lave avlinger og nøye landbruksmetoder for å produsere kvalitetsvin – et nytt tankesett for en region som var mest kjent for fruktproduksjon (Winetrails.ca, 2024).

I 1978 ble den første isvin laget i Okanagan - Walter Hainle tar æren for det. Det var en tilfeldighet, druene ble glemt på vinrankene og ble frosset, men Hainle laget vin av dem likevel, og vinen ble en umiddelbar suksess (Winetrails.ca, 2024).

På 1980-tallet introduserte provinsmyndighetene et insentiv for å fjerne alle franske hybrider og vitis labrusca fra vinmarkene og erstatte dem med vitis vinifera. Selv om mange vinbønder var skeptiske og forlot bransjen, så flere denne omleggingen som en mulighet til å gjenopplive det de kjente fra Europa – kvalitetsviner basert på vitis vinifera. Lidenskapelige og engasjerte folk som Joe Bosnardo (Hester Creek Estate Winery), Gehringer Brothers (Gehringer Brothers Estate Winery), Harry McWaters (Sumac Ridge Estate Winery og See Ya Later Ranch) var blant de første som plantet vitis vinifera i Oliver.

1990-tallet ble et vendepunkt for vinindustrien i Oliver, med mange vingårder etablert. I tillegg ble VQA dannet i 1991. VQA står for Vintners Quality Alliance og sikrer at alle viner merket med VQA-stempel, lages av druer med 100 % opprinnelse fra Britisk Columbia, inkludert geografiske indikasjoner (GI) og sub-GI-er.

En milepæl kom i 1994, da Mission Hill Winery, beliggende i Kelowna, 100 km nord for Oliver, vant den prestisjetunge Avery-troféen ved International Wine & Spirit Competition (IWSC) for sin chardonnay, som ble kåret til verdens beste. Dette satte viner fra Britisk Columbia på det internasjonale kartet (Winetrails.ca, 2021).

For oppsummering, Oliver har en rik vinproduksjonshistorie som startet med gullrushet og senere utviklet seg til en blomstrende vinregion, særlig etter 1970-tallet da vitis vinifera ble introdusert og pionerer som Helmut Becker bidro til å forme vinindustrien i området.

Golden Mile Bench. Bildet tatt i 2023 (privat bilde, august 2023)

Oliver: en vinregion i rask utvikling

Jeg har besøkt Oliver 6 ganger i løpet av nesten 10 år - 2015, 2017, 2018, 2019, 2023 og 2024. Hver gang kunne man se utviklingen i vinindustrien - nye vingårder dukker opp, store luksus vingårder som leier inn de beste vinmakere fra Napa Valley og lager dyre kultviner. Det var tydelig at vinområdet var under stor og rask, men positiv utvikling. Hjemme i Norge kjente få til kanadisk vin i 2015, og spesielt vin fra Britisk Columbia. Første artikkel i Vinbladet (av Vinmonopolet) der de nevnte viner fra Britisk Columbia kom i 2018. I dag er det mulig å kjøpe noen få viner fra Britisk Columbia i Norge.

Oliver har vingårder av ulik skala - fra små, familievingårder til store investorhus. Store kanadiske firmaer, som for eksempel Arterra Group, eier mange vingårder i Okanagan Valley. Arterra eier Jackson-Triggs som produserer rundt 10 millioner flasker i året. Mark Anthony Group, som er eid av Anthony von Mandl, har 6 vingårder i Britisk Columbia: Mission Hill Winery (Kelowna), Road 13 (Oliver), Checkmate (Oliver), CedarCreek (Kelowna), Liquidity (Okanagan Falls) og Martin’s Lane (Kelowna). Men de fleste vingårdene er ganske små, rundt 5 - 10 ha (Meininger’s International, 2023).

Noen vingårder er eksperimentelle, en slags “playground” for vinmakere, som for eksempel en vingård Red Barn der vinmakeren, Kaylee Barss, er i tillegg assisterende vinmaker hos en annen, mer “alvorlig” vingård Checkmate (det sies at Checkmate var favoritt vingård til dronning Elisabeth). Så på Red Barn lager vinmakeren friske viner som blir fermentert i ståltanker og store leireegg, hun bruker ingen fat og prøver å bevare naturlig frukt, friskhet og balanse i vinene. Hun lager viner av blant annet nebbiolo, barbera og lagrein (vinsmaking hos Red Barn, august 2024). I motsetning, vingården Checkmate er en tradisjonell vingård som kun lager fatlagrede utgaver av chardonnay og merlot, på en klassisk måte; noen av druene kommer fra over 50 år gamle vinstokker (plantet av franske Madamme Combret på 1970-tallet; hun smuglet chardonnay planter fra Frankrike i sin koffert). Deres viner koster rundt 100 CAD per flaske (rundt 800 NOK). Vinene er ufiltrerte, laget med villgjær, med batonnage (Checkmate, 2024).

Mange vingårder i Oliver har en sterk forpliktelse til bærekraftig og økologisk vinproduksjon. Her benyttes naturlige metoder som marihøner for å bekjempe skadedyr, insekttape for å holde uønskede insekter unna, og strategisk planting av vekster som forbedrer jordsmonnet og støtter vinmarkene. I tillegg brukes organisk gjødsel som dyremøkk og kompost for å berike jorda uten kjemikalier, og bidra til en mer naturlig balanse i vinmarkene (informasjonen hentet fra mange vingårdsbesøk og samtaler med vinmakere i Oliver, august 2024).

For oppsummering, har vinregionen Oliver gjennomgått en rask og positiv utvikling de siste årene, med nye vingårder og økt fokus på bærekraftig produksjon. Fra små familieeide vingårder til store luksusprodusenter, kombinerer regionen tradisjon og innovasjon, og har blitt et stadig viktigere navn i vinverdenen, også utenfor Canada.

Vinsmaking på Checkmate Artisanal Winery (privat bilde, august 2024)

Fermenterings “egg” av leire, Checkmate Artisanal Winery (privat bilde, august 2024)

Små vinprodusenter og deres utfordringer

For å undersøke kvalitetsviner i Oliver, besøkte jeg en liten vinprodusent, Stoneboat Vineyards, og intervjuet deres vinmaker William Adams. Vingården ble opprinnelig startet av Lanny Martinuk i 1979, da han flyttet med familien sin fra Vancouver til Oliver. Han ville dyrke vindruer og lage vin. Lanny startet med å rive opp frukttrær og eksperimentere med ulike vindruer og vinmarker. Han jobbet med forskjellige eksperter i vinmaking og endte opp med å plante pinot noir og pinot gris. Likevel tok det ham nesten 10 år å få et noenlunde resultat - kalde vintre ødela de første plantene. Jordsmonnet hadde mye store steiner, som vanskeliggjorde dyrking. Hans første vin kom ut i 2005 (Stoneboat Vineyards, 2024).

Slike steiner stridet Larry med i begynnelsen av Stoneboat Vineyards (privat bilde, august 2024)

Vingården ligger flatt i Black Sage Gravelbar, med sand, små steiner og avleiringer fra bekker. Primærfokuset er på pinot noir som trives i kaldere klima, selv om somrene er ganske varme. Pinotage er den sekundære rødvinsdruen som dyrkes her, dette er ganske unikt i området. Pinotage er en sør-amerikansk krysning av pinot noir og franske cinsault som ble før kalt hermitage.

Pinot gris er også en av druene de jobber med. Stoneboat Vineyards kaller seg derfor “Pinot House”. Før 2019 laget de isvin av pinotage, men måtte slutte på grunn av store kostnader og hardt arbeid som fulgte med (“Vi måtte ofte jobbe på julaften, presse ute i kulden; jeg ville hjem, men Lanny insisterte å presse litt til, og litt til, til jeg ikke kjente hendene mine”, forklarer William Adams, vinmakeren på Stoneboat).

Interessant nok er det kun 4 vingårder i hele Britisk Columbia som høstet druer til isvin i 2023 - november og desember det året var veldig varme (The Official British Columbia Wine Tour Handbook, 2024).

I dag liker William Adams, vinmakeren hos Stoneboat, å ha fokus på musserende viner laget på pinot blanc (tankmetoden), hvite viner laget av riesling og pinot gris, og lettere røde viner laget av pinot noir og pinotage. Han gjør lite i vinmarken, prøver å oppbevare plantene og druematerielle som de er, slik at aromaene skal komme frem i vinene hans, slik at terroir, mineralitet, stedets sjel skal være tydelige. De prøver å være så organiske som mulig, marihøner “jobber” i vinmarken, ingen pesticider, ingen kjemikalier.

Pinot noir vinstokker hos Stoneboat Vineyards sommeren 2024, Black Sage Gravelbar (private bilder, august 2024)

Det er ikke alltid lett å drive en vingård i Oliver, med tanke på ørkenklima, varme som kan lett starte skogbranner i løpet av vekstsesongen (siste alvorlige skogbrann medførte store ødeleggelser i sommeren 2023), og kuldebølger de opplevde i desember 2022, som minket avlinger med 58 % (The Official British Columbia Wine Tour Handbook, 2024) og januar 2024 (11 - 15 januar) da temperaturen var vel under - 20 C over flere dager, som forårsaket store skader i Oliver og Okanagandalen generelt - mange vinstokker døde og måtte opprives, bare noen få hadde grønne blad, ingen bær. Det var ingen liv i de første og andre knoppene på vinstokkene. Det ble beregnet cirka 80 % ødeleggelse i Britisk Columbia. Mange vingårder måtte plante på nytt, noe som betyr minimum 3 år før de kan dyrke druer og lage vin. Tilsvarende kulde ble opplevd i Oliver for 30 år siden, i 1994 (informasjon samlet fra intervjuer med ulike vingårder, august 2024).

Slik ser de fleste vinmarkene ut i Oliver sommeren 2024, kulden i januar 2024 var ødeleggende (privat bilde, august 2024)

I år, 2024, må Stoneboat, som mange andre vingårder i Oliver, kjøpe pinot noir fra Washington State i USA. Det betyr at de som velger å lage vin i år, men ikke fra sine egne druer, ikke kan bruke “kvalitetsstempel” VQA på flaskene sine. Det ble gitt et spesielt unntak fra det provinsielle styret og fra BCWA (British Columbia Wine Authority) for vingårder i Britisk Columbia å kjøpe vindruer fra Ontario, Washington State og Oregon og lage vin av dem. “The Province of British Columbia announced additional temporary supports for B.C. wineries on July 25, 2024. B.C. wineries will now be able to produce B.C. wines with imported wine grapes and grape juice for vintage year 2024.” (Foreign Agricultural Service for U.S. Department of Agriculture, 2024).

William Adams fra Stoneboat er sikker på at kvaliteten på de amerikanske druene fra Washington State blir bedre, siden vinifikasjonsreglene ikke er så rigide, og det er lov å bruke flere kjemikalier for å få “sunnere” druer i Washington State.

Ifølge William, har Britisk Columbia et bedre klima for rødvinsdruer enn Ontario-provinsen som ligger i østkysten av Canada, men Britisk Columbia, og Okanagandalen spesielt, opplever nedgang i unge vinmakere som vil kjøpe en vinmark for å starte en vingård, fordi det er ikke like lett som det var før, da Larry startet opp. I dag er det store firmaer, gjerne utenlandske, som invisterer i “slott” eller “palass” vingårder for å bli den neste “Napa-destinasjon”. Jorden er dyr, det er ikke mulig å utvide vinmarksarealet noe mer på grunn av innsjøer og fjell. I tillegg virker det som naturen selv vil skremme dem som prøver å sette Oliver på vinkartet i verden, med ødeleggende skogbrann, varende kulde som “river ut” gamle vinstokker og etterlater lite igjen for vinmakere å jobbe med.

Denne vingården som startet som familiebedrift, ble en av de første som satte Oliver på verdens vinkart. Den har 4.8 ha av vinmarksarealet og produserer rundt 72 000 liter vin per år (8 000 cases). Lanny pensjonerte seg i 2021, og i dag eies vingården av et par tidligere sportsmenn som fortsetter med Lannys tradisjoner, med William Adams som hovedvinmaker.

(Ekstra informasjon: “stone-boat” er en type slede som ble brukt for å transportere noe tungt, som for eksempel steiner. "Stone-boats" som dette måtte Larry bruke i begynnelsen for å rydde store steiner fra vinmarken sin.)

Produksjonslokalet hos Stoneboat (privat bilde, august 2024)

Phantom Creek Estates: en luksuriøs og moderne aktør

“A world-renown winemaker from France, a chef from a Michelin-starred restaurant in New York City, a 500-seat amphitheater and a private tasting room with a Chihuly sculpture overhead — sounds like another Tuesday in Napa, but Phantom Creek Estates has brought this sense of luxury, and commitment, to Canada’s Okanagan Valley”, slik starter Adam Morganstern sin artikkel i Forbes (Forbes, 2021).

Vingården startet med “Becker Project” i 1977, da tyske Helmut Becker eksperimenterte med å plante rundt 30 ulike europeiske vindruer i Okanagan, noe som beviste at Oliver kunne være hjem for de store europeiske rødvinsdruene. Området der forskeren jobbet kalles for Becker Vineyard i dag.

I 1993 så Harry McWatters potensialet i denne vinmarken for å være perfekt for Bordeaux druer som merlot, cabernet sauvignon, cabenet franc, senere kom syrah i tillegg. Harry hadde allerede startet en vingård Sumac Ridge Winery i Summerland (60 km nord fra Oliver) i 1979. Han regnes fortsatt som en av de første vinmakere og vinpionerene i Okanagandalen (Phantom Creek Estates, 2023).

I 1996 oppdaget Richard Cleave, vindyrkingsekspert, Phantom Creek Vineyard (vinmark, ikke vingård) som regnes som en av de beste stedene (vinmarkene) i Canada å dyrke kvalitets vindruer, med jevn kvalitet år etter år.

I 2005 ble Kobau Vineyard beplantet i tillegg til de andre vinmarkene nevnt tidligere. Så Phantom Creek Estates startet opprinnelig med ulike vinmarker først, alle med den beste plasseringen. Senere kom vinhuset, restaurant og alt annet. I 2016 ble vinmarkene kjøpt av en businessmann fra Kina, Richter Bai, som var fascinert av Bordeaux viner - “Phantom Creek Estates” ble født. Den åpnet sine dører for første gang i 2020.

Det er en fenomenal vingård med toppmoderne anlegg for vinsmaking og vinhandel, high-end restaurant, moderne og teknisk avansert produksjonslokale, private rom for VIP-gjester, egne vinkjellere og hemmelige rom der det sies at eieren oppbevarer sin private kunstsamling (informasjon fra privat besøk og vingårdstur, august 2024).

I 2021 ble vingården organisk sertifisert av Ecocert, og siden 2017 har de jobbet med å implementere biodynamiske prinsipper.

Druene fra alle vinmarkene blir håndplukket og nøye valgt for vindrueklaser av beste kvalitet. Phantom Creeks filosofi er å plukke druene litt tidligere enn alle andre for å bevare friskheten i vinene sine. Phantom Creek Estates følger 'gravity flow'-filosofien, som utnytter den naturlige tyngdekraften. “Med tre forskjellige produksjonsområder arrangert vertikalt og automatiske juiceoverføringsrørledninger, sikrer hvert trinn i vinproduksjonen minimal ekstern påvirkning på kvaliteten. Denne arkitektoniske designen tjener til å ivareta vinens smaker og garantere eksepsjonell kvalitet”, står det skrevet på nettstedet til Phantom Creek Estates (2023).

Det er en banebrytende vingård, med det beste av det beste: vineksperter som Mark Beringer som er “director of winemaking” (tipp-tipp-oldebarn av Jacob Beringer, en av brødrene som startet Beringer Vineyards i Napa); og franske Olivier Humbrecht (Domaine Zind Humbrecht i Alsace) som er vinmaker-konsultant. Det er mye som imponerer - hovedhuset, som er bygd av egyptisk pyramidestein importert fra Giza i Egypt, inngangen til Phantom Creek Estates møter gjestene sine med en sju-meters skulptur, Pro Terra et Natura.

Vinmakere hos Phantom Creek Estates er også optimistiske i forhold til sine syrah vinstokker som skal ha overlevd den harde kulde uken i januar 2024. Dette er i kontrast til mange andre vineksperter og vinmakere i Oliver som sier at syrah er ferdig i Okanagan, den liker ikke kalde vintre, den overlever ikke her, de lykkes ikke med den i Okanagan.

Phantom Creek Estates produserer 450 000 liter vin per år (50 000 cases). Når det gjelder hvitvinsproduksjon, presser vinmakerne druene ekstra lenge og fermenterer dem lenge med villgjær i store østerrikske foudre. Vinene får tid til å utvikle seg. Ingen klargjøring, ingen filtrering er til stede, vinmakeren vil ha vinene sine rene, med minst mulig forstyrrelser.

Rødvinsproduksjon er ennå mer avansert og nøye gjennomtenkt. Tonnellerie Rousseau oak vats (Tonnellerie Rousseau er en av de beste fat produsenter i verden) er brukt for fermentering, og Diemme basket press (vertikal hydraulisk presse) - for å presse druene etter fermentering. Vinmakere påstår at med denne tradisjonelle pressen, selv tids-og arbeidskrevende, oppnår de bedre resultater i vinene sine, med mykere tanniner og mer eleganse. Alle rødvinene blir lagret på fat i gjennomsnitt 18 - 20 måneder uten noen forstyrrelser. Fatprodusentene er like viktig, kun de beste - Saury og Taransaud, som regnes eksepsjonelle for kvalitets viner.

Phantom Creek Estates, den komplette motsetning til Stoneboat Vineyards, er sett på som en begynnelse på “Napa berømmelse” for regionen. Kanskje en “harbinger” av verdensberømmelse og respekt?

Phantom Creek Estates skiller seg ut med sin toppmoderne teknologi, luksuriøse fasiliteter og fokus på bærekraft, med både økologisk sertifisering og biodynamiske prinsipper. Deres vinproduksjon er preget av minimal intervensjon, lang fermentering og lagring på høykvalitets fat, noe som gir renere, mer komplekse viner enn mange av de mindre produsentene. Med verdensklasse vinmakere som Mark Beringer og Olivier Humbrecht, skaper de viner med en finesse og kvalitet som er unike i Okanagan-regionen.

En av vinpressene (horisontal pneumatisk presse) hos Phantom Creek Estates (privat bilde, august 2024)

Produksjonslokalet hos Phantom Creek Estates (privat bilde, august 2024)

Privat rom for VIP-gjester for vinsmakingskvelder og middager (privat bilde, august 2024). Lysekrone består av 100 stk munnblåste glass og er designet av Dale Chihuli.

Intervju med Bill Eggert: en pioner i Oliver

Jeg møtte Bill Eggert først i 2017, da jeg smakte vinene hans på vingården Fairview Cellars som han etablerte i 1993.

Denne gangen, for å prate litt om vinproduksjon i Oliver, inviterte han meg til sitt neste prosjekt - Hidden Chapel Winery. Bill pensjonerte seg for to år siden og solgte Fairview Cellars til hans assisterende vinmaker. Ett år senere forsto Bill at det var en feil og at han ikke var klar til å gi seg ennå. Da kjøpte han en liten vingård, som også ligger i Oliver, Hidden Chapel Winery.

Bill vokste opp på en familiegård i Ontario der han fra ung alder jobbet med jordbruk, inkludert dyrking av frukt og noen vindruer, særlig hybrider og vitis labrusca. Det er der onkelen hans hadde en liten planteskole, Bill likte seg der; der møtte han flere folk i bransjen - vineksperter, vingårdeiere, folk som jobbet med vindrueplanter, forskere og alle slags folk i vinindustrien. Mange hybrider, som kom senere til Britisk Columbia, kom faktisk fra planteskolen til Bills onkel.

På den tiden, 1970-årene, så Bill bort på vinproduksjonen i New York State i USA, der de startet å plante vitis vinifera og hadde suksess med den. Men Bill bestemte seg for å reise til vestkysten av Canada, nemlig Britisk Columbia, da onkelen hans indikerte at Bill ikke kunne arve gården hans. I Britisk Columbia jobbet Bill med hybrider på Covert Farms Family Estate i Oliver rundt 1988. Litt senere kom riesling, sauvignon blanc og vidal (som er en hybrid drue).

Bill kjøpte sin vinmarkseiendom i 1989; den hadde ingenting - ingen vann, ingen kultivert mark som kunne brukes med en gang. En lang prosess - han startet å utvikle vinmarken: kjøpe druer, plante dem, skaffe vann (vinmarkene hans lå høyt opp i fjellet); skaffet alle tillatelser, vannlisens ikke minst, og det tok ham 11 år - Bill fikk alle tillatelsene sine i 2000. Det betyr at han måtte ta på seg ulike småjobber for å overleve, men lidenskapen hans var større enn noen hindringer på veien til drømmen. For å ha vingårds lisens på 1990-tallet, måtte en ha 5 acres (2 ha) av beplantede vinmarker, men Bill hadde kun 2 acres (0.8 ha); og det var begrenset hvor mye han kunne plante for å utvide på grunn av problemer med vann. I 2000, da han endelig fikk alle lisensene sine, forandret de regelen til 2 acres.

Bill sier at han hører til den andre plantebølgen i Oliver. Det var mange vingårder som ble startet på den tiden (1990-tallet) - Tinhorn Creek, Burrowing Owl, Blackhills. Mange vinstokker kom fra Frankrike, Black Sage Bench var utviklet og beplantet da.

I 2000 åpnet Fairview Cellars dørene sine for første gang, med vinene som Bill laget i mellomtiden - kraftige røde - cabernet sauvignon, cabernet franc og merlot. Syrah, malbec, petit verdot og sauvignon blanc kom senere.

I 2005 hjalp Bill til oppstart av en annen vingård - Le Viux Pin, som også ligger i Oliver. De laget sin sauvignon blanc i hans produksjonsområde (de hadde druer men ingen måte å lage vin av dem på). Dette var første gang Bill jobbet med hvitvin. Når de tappet vinen, begynte de først med etikettene til Fairview Cellars, halvparten av flaskene hadde Fairview Cellars på, og den andre halvparten - Le Viux Pin. Bill solgte sin sauvignon blanc for 19.90 CAD, og Le Viux Pin - for 34.90 CAD (siden de presenterte og markedsførte seg som en nybegynner luksus vingård. Le Viux Pin, den dyreste, ble utsolgt først. “Det er kraften i markedsføring!" påpeker Bill.

I 2008 laget Bill sin første pinot noir. I 2022 pensjonerte han seg, men fortsatte likevel å hjelpe de nye vinmakerne på Fairview Cellars ute i vinmarken. De ønsket derimot ikke hans hjelp i vinrommet på noen måte.

På Fairview Cellars, gjorde Bill alt selv - ute i vinmarken, i produksjonsrommet, salg, på smaksrommet, vinsmakinger med gjester, markedsføring, det ble for mye for ham rett og slett. Nå ønsker han å lære av sine feil ved å delegere oppgavene, og helst fokusere på å lage kvalitetsviner, noe som han gjør best. Bill er selvlært, men lidenskapelig, med bonde som bakgrunn, med vinmentorene som hjalp ham på veien fra tid til annen, men først og fremst, med mye erfaring, feiling og prøving, og ny oppstart. Å starte på nytt er egentlig Bills forté - i sin vinkarriere har han opplevd flere kuldesesonger, der man mister hele avlingen; han har opplevd ulike trender inne i vinverdenen, skogbranner, dårlig økonomi, byråkrati, lite inntekt. Han startet med hybrider i Ontario og endte opp med fantastiske viner av vitis vinifera i Oliver, BC, full av energi, livlig, lykkelig og ikke minst positiv med mange planer fremover.

Han husker at i 2015 opplevde Oliver en ødeleggende skogbrann, mange trodde at vinene kom til å ha røykepreg i seg. Bill laget sin cabernet franc og kalte den for fumé franc som ble en populær vin. “Om du liker vin med litt røykepreg, er dette en vin for deg”, mimrer Bill.

“Hver årgang kommer med sine utfordringer”, sier Bill. En sommer kom en haglstorm som gjorde mye skade i vinmarkene, men Bill bestemte å la druene være på vinrankene, de fortsatte å modne, ble tørket ut på vinranken, og Bill laget sin beste vin i appassimento stil som han kalte for “The Wrath” (vrede).

“You take a bad situation and try to turn it”, sier Bill med et smil. Det er ikke alltid lett, man må fortsette å tilpasse seg om man vil overleve - “rolling with the punches”.

“Mange kommer fra Vancouver med en drøm, kjøper en vingård og tror at pengene vil komme flygende inn. Egentlig kjøper de en gård, jordbruk, ikke vingård. Jordbruket er helt avhengig av været. Og mange forstår det ikke. De forstår ikke at de må bruke tid og penger ute i vinmarken for å lage kvalitetsvin. Og slike vingårder ender ofte opp for salg bare etter noen år”.

“Jeg er først og fremst bonde, ikke vinmaker”, påpeker Bill Eggert og ser positivt på fremtiden. Han tenker å plante baco noir igjen, om det blir kalde vintre i regionen. Baco noir trives i Ontario, ifølge Bill, og det blir laget fantastiske viner av den der.

Bill vil lage lettdrikkelige viner, viner som er klare til å nytes når kunden kjøper dem, men fortsatt ha gode tanniner, med aroma og frukt, 6 måneder eller ett år etter tapping. Hans vinmaking er ganske tradisjonell, med fatlagring og tannin ekstraksjon, punch-over og lengre maserasjonstider. Fatet gir kvalitet, påstår Bill.

For oppsummering, Bill Eggert skiller seg fra større vinprodusenter med sin dype personlige tilnærming til vinmaking, der han kombinerer håndplukkede druer med tradisjonelle teknikker for å skape unike viner som gjenspeiler terroiret i Oliver. Små vinprodusenter som Bill tilbyr kreativ frihet, lokal forankring og en nærmere tilknytning til kundene, noe som resulterer i kvalitetsprodukter som ofte er mer dynamiske og tilpasset endringer i miljøet og markedet.

Bill Eggert (bildet fra: John Schreiner on Wine, 2013)

Konklusjon: er Oliver en region for kvalitetsvin?

Det lages viner av høy kvalitet i Oliver, BC Canada. Det er tittelen på oppgaven min. Jeg tok for meg å undersøke om det er virkelig sant. Undersøkelsen innebar vingårdsbesøk i Oliver, samtaler med folk i vinbransjen og intervjuer med flere vinmakere i Oliver.

I oppgaven har jeg prøvd å vise Oliver fra ulike sider.

Små vinprodusenter som strever for å overleve og prøver å holde smilet og positive tanker om fremtiden, uansett været og det som skjer ute blant vinplantene, om de har druer eller ikke, om de må rive ut de gamle vinstokkene sine og plante på nytt, eller om de må kjøpe druer for å holde produksjonen i gang. Vinsjeler, vil jeg gjerne kalle dem, sånne som må virkelig tilpasse seg for å overleve. Lager de kvalitetsviner da? Det varierer sikkert fra årgang til årgang. Det er nok avhengig av hva de opplever ute i vinmarken, men noen, som Bill Eggert, klarer å snu om en uheldig, egentlig "katastrofal" situasjon ute i vinmarken og få et forbløffende resultat.

Små vinprodusenter som virker slitne, eller begynner å bli slitne av å ta seg av naturfenomener som hele tiden påvirker deres vingård og vinproduksjon. Lager de kvalitetsviner da? Jeg kunne fortsatt se deres lidenskap og håp som tyder på at de ikke har gitt opp helt ennå.

Og store vinprodusenter og vinhus som skinner med sine vineksperter og dyre viner som vinner priser her og der. Lager de kvalitetsviner da? Man gir jo ikke priser for ingenting.

Samlet sett kan vi si at de ulike aktørene i Oliver-regionen påvirker kvaliteten på vinproduksjonen på forskjellige måter. Små produsenter som Bill Eggert fokuserer på håndverk, tradisjon og kvalitet, noe som ofte gir viner med karakter og personlighet. Store aktører som Phantom Creek Estates bruker moderne teknologi og ressurser for å oppnå jevn kvalitet og større produksjonsvolumer, men dette kan noen ganger resultere i mindre unike produkter. Begge tilnærmingene har sin plass i den rike vinproduksjonen i Oliver og bidrar til et mangfold av smaker og stiler i regionen.

Lages det viner av høy kvalitet i Oliver, BC Canada? Det står igjen å bevise til hele vinverdenen, som fortsatt tror at Canada bare er isvin og Ontario-vin. Og jeg håper at med denne oppgaven har jeg brakt inn litt mer lys på denne fantastiske og vakre regionen som heter Okanagandalen som er hjem til “the wine capital of Canada”, Oliver-by.

Oliver er ikke lenger bare en ukjent perle. Med både små og store vinprodusenter som jobber med lidenskap og innovasjon som knapt finnes andre steder, er denne regionen i ferd med å bli en sentral aktør på den globale vinscenen. Så neste gang du tenker på kanadisk vin, bør du også tenke på Oliver — ikke bare som isvinens hjemland, men som stedet hvor ekte kvalitetsviner blir til.

Golden Mile Bench sett fra Black Sage Bench, med røyk fra skogbranner i luften (privat bilde, august 2023)

Inngangsparti til Phantom Creek Estates (privat bilde, august 2023)

Vinplanter hos Phantom Creek Estates (privat bilde, august 2023)

Kilder

About Oliver. (2024). Town of Oliver. https://www.oliver.ca/our-community-0

Avoiding Herbicide Drift Injury on Grape. (2020, October). British Columbia Ministry of Agriculture. https://www2.gov.bc.ca/assets/gov/farming-natural-resources-and-industry/agriculture-and-seafood/business-and-market-development/structures-and-mechanization/herbicide_drift_on_grape_-_factsheet.pdf

Bell, R. (2023). Wines of Canada. https://www.winesofcanada.com/

British Columbia: Canada's Napa Valley. (2023, August 24). Meininger’s International. https://www.meiningers-international.com/wine/insights-wine/british-columbia-canadas-napa-valley

Canada: British Columbia Allows All Wineries to Use Imported Grapes and Juice for 2024 Vintage. (2024, August 2). Foreign Agricultural Service. U.S. Department of Agriculture. https://fas.usda.gov/data/canada-british-columbia-allows-all-wineries-use-imported-grapes-and-juice-2024-vintage#:~:text=for%202024%20Vintage-,Canada%3A%20British%20Columbia%20Allows%20All%20Wineries%20to%20Use%20Imported,and%20Juice%20for%202024%20Vintage

Fairview Cellars. (2022). https://www.fairviewcellars.ca/

Helmut Becker. (2024, June 17). Wikipedia. https://en.wikipedia.org/wiki/Helmut_Becker

Morganstern, A. (2021, May 16). Phantom Creek: A Winery Aims To Become Powerhouse In Canada’s Okanagan Valley. Forbes. https://www.forbes.com/sites/adammorganstern/2021/03/16/phantom-creek-a-winery-aims-to-become-powerhouse-in-canadas-okanagan-valley/

Noble Ridge Vineyard & Winery. (2024). https://www.nobleridge.com/

Nybo, D. (2021, September, 1). A Brief History of the BC Wine Industry. Food & Wine Trails British Columbia. https://www.winetrails.ca/2021/09/a-brief-history-of-the-bc-wine-industry/

Oliver Osoyoos Wine Country. (2024). https://www.oliverosoyoos.com/

Oliver Tourism Association. (n.d.). https://visitoliver.com/

Osoyoos Pocket Guide (2024).

Pest Management Guide for Grapes in Washington. (2024). WASHINGTON STATE UNIVERSITY EXTENSION. EB0762. https://pubs.extension.wsu.edu/pest-management-guide-for-grapes-in-washington

Phantom Creek Estates. (n.d.). https://phantomcreekestates.com/

Puckette, M. (n.d.). Okanagan Wine Country: The Most Stunning Place You’ve Never Heard Of. Winefolly. https://winefolly.com/lifestyle/okanagan-wine-country-guide/

Red Barn Winery. (2024). https://www.redbarn.wine/

Relief for B.C. Wineries Protects 2024 Vintage, Jobs. (2024, July, 25). British Columbia. B.C. Gov News. https://news.gov.bc.ca/releases/2024PSSG0065-001191

Schreiner, J. (2013, January 21). Bill Eggert and Friends at Taste BC. John Schreiner on Wine. https://johnschreiner.blogspot.com/2013/01/bill-eggert-and-friends-at-taste-bc.html

Steffens, M. (2018,05). Vin fra kaldt klima. Vinbladet, nr.5/2018/31.årgang, 8-11.

Stoneboat Vineyards. (n.d.). https://stoneboatvineyards.com/

Super Natural British Columbia Canada. (2024). https://www.hellobc.com/

The Official British Columbia Wine Tour Handbook. (spring 2024 - spring 2025).

Welcome to Oliver Brosjyre. (2024).

White, K. (2017, May 25). Exploring British Columbia. GuildSomm. https://www.guildsomm.com/public_content/features/articles/b/kelli-white/posts/exploring-british-columbia

Wines of British Columbia. (n.d.). https://winebc.com/

2022 B.C. WINE GRAPE ACREAGE REPORT. (2023, June). https://www.grapegrowers.bc.ca/sites/default/files/resource/files/2022%20BC%20Wine%20Grape%20Acreage%20Report_FINAL.pdf

Pinot Noir

Research Paper on the Standard of Okanagan Valley Wine

The Pinot House - Stoneboat Vineyards in Oliver - Stoneboat Vineyards Oliver